22.24 sw/us journal

Verdi og risiko for kunden

I dagens marked for systemutviklingstjenester er det tre hovedmodeller som brukes. Den mest utstrakte er kjøp av kapasitet og kompetanse, gjerne på større rammeavtaler. Deretter har vi prosjektleveranser og applikasjonsforvaltning. De to siste leveres også ofte som rene timeskontrakter. Når kundene kjøper kapasitet og kompetanse per time, sitter kunden selv igjen med risikoen. Risikoen for at prosjektene blir levert, kvalitetsrisiko og risiko for tjenestenivået på forvaltningstjenestene. Vi tror kundene ikke har valgt dette for å optimalisere mottatt verdi og akseptabel risiko, men fordi det er veldig enkelt å kjøpe timer.

Prosjektleveranser burde i større grad være bygd rundt delt risiko og gevinst. Det gir litt mer komplekse innkjøp, men kan øke verdien betraktelig. Dersom leverandørene har et skin-in-the-game er det mye større sannsynlighet for at de leverer på best mulig måte.

Applikasjonsforvaltning med krav til leveransekvalitet legger også et tydelig ansvar på leverandørene. Ved å etablere avtaler mellom kunder og leverandører som bygger på en skin-in-the-game prinsipper får man en bedre maktbalanse mellom partene. Deler man på ansvaret blir det en mer ansvarlig og bedre samhandling som gir bedre tjenester totalt.